Vi er alle blomster...

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner."
Joh 15, 1-6

I et blomsterbed vokser det som regel alltid opp ugress. Hvis vi ikke luker bort dette ugresset, blir det så mye ugress at blomstene til slutt kveles og ikke lenger blomstrer.
Vi er som dette blomsterbeddet. Men for at vi ikke skal kveles helt, trenger vi en gartner. Gartneren er Gud, og han steller med plantene, gjødsler og vanner dem. Uten Gud kveles vi, og vi blomstrer ikke. Satan er som ugresset. Han prøver hele tiden å ødelegge for oss når han ser at vi begynner å blomstre. Siden ugresset vokser like fort som blomstene, vil det si at etter hvert som vi går på møter og leser i Bibelen, prøver også Satan å hindre oss i å gjøre nettop disse tingene. Hadde da ikke Gud vært sterkere enn ugresset, da hadde hele ugresset vunnet over blomstene. Uten Gud kan vi ikke blomstre. Blomstene kan ikke alene prøve å hindre ugresset fra å vokse, de er da allerede dømt til å kveles. Det er derfor at vi ikke kan leve på egenhånd utenom Gud. Vi klarer ikke å stå utenom det som er galt. Satan frister oss til mer og mer, som tvinger oss i helt motsatt retning fra det Gud vil med oss.

Det hender alltid, i dette tilfellet, at det dukker opp en gartner som tilbyr seg å få lov til å luke i nettop dette beddet før det er for sent. Det er da vi som bestemmer om gartneren skal få lov til denne jobben, for vi bestemmer selv på en slags måte over dette beddet. Vi kan da enten be gartneren om å glemme det og bare gå videre, eller vi kan smile å si "ja takk!" Gartneren vil uansett være der i tilfelle. Han vil kanskje til og med nappe noen ugress opp av medlidenhet, uten at du selv merker det. Dette vil da kanskje få deg til å innse at du selv kan ikke klare deg uten en gartner.

Det jeg da ønsker for alle som leser dette. Har du ikke en gartner, så skaff deg en på rappen, før du kveles helt og visner!

"Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."
Joh. 1,12