Nå er det rett og slett sommerferie for meg. Jeg er helt overlykkelig over at jeg hverken kom opp i skriftlig- eller muntlig eksamen. Det kunne ikke vært en bedre slutt på dette skoleåret. Toppen av alt, er at ute skinner sola som den aldri har skint før, og slik skal den forhåpentligvis skinne resten av sommeren også.
I disse tider er det jo også VM, som til og med jeg har begynt å følge litt med på. En kan si det er kun VM og EM kamper jeg ikke kjeder meg av å se på:) Fotball på tv er ikke den store interessen. Jeg synes det hadde vært utrolig gøy om et av de afrikanske lagene hadde kommet veldig høyt opp. Det hadde de fortjent, er så lei av å høre disse standard landene som England og Frankrike osv, selv om jeg selv heier litt på Italia:)Noe som ennå er meg ufattelig, er at søndag denne uken døde tanta mi plutselig. Mannen hennes, Toralf/morbror, og henne hadde vært lenge oppe kvelden i forveien. Hun hadde vært sjikkelig frisk da. Om morgenen hadde morbror våknet og sagt at nå burde de stå opp. Da hadde han merket at hun ikke svarte. Det var ikke liv i henne i det hele tatt.
Da mor fikk telefon om morgenen at tante Gunvor var død, var dagen helt normal. Jeg hadde gjort meg klar til å gå og lede søndagsskolen (Twist - for de pittelitt eldre). Det kom som et utrolig stort sjokk kan man si. Jeg trodde det var en slags utrolig dårlig spøk helt til jeg så fjeset til mor.
Senere den dagen var vi oppe hos dem, der alle av de andre i den nærmeste familien allrede satt og gråt. Jeg fikk gå å se henne. Hun så så ufattelig fredelig ut der hun lå, som om ingenting annet hadde hendt henne, annet enn at hun var blå på leppene og hadde slik "blassen farge". Jeg kan fortsatt ikke forstå at noen på bare 55 år bare kan dø på den måten... Det hadde liksom vært greiere hadde hun vært gammel.
Begravelsen var utolig fin og det kom utrolig mange folk dit. Det var endatil ikke plass til alle innenfor kirken. Der sang vi en veldig fin sang, der jeg bare vil skrive opp det siste verset:
"Jeg går til himlen, der er mitt hjem,
Der er ei synd eller smerte,
Der er det nye Jerusalem,
Og der er hele mitt hjerte."
Døden skjer så uventet og så utrolig brått. Det er absolutt ikke noe å spøke med. Det som gjenstår den dag Gud henter oss hjem, er om vi er klar eller ikke. Vi kan på ingen måte stoppe døden, den kan enten bli en port til herligheten, eller til evig fortapelse. En må ta et valg og leve hver dag som om den var den siste...
