HEIM TE JÆREN(Svein Inge Aarrestad)
Eg vil heim og sjå en solnedgang på Jæren
nermed havet, der som bølgjer slår mot strand.
For bak havets kant, langt ut i atmosfæren
vil hu farga himlen raud med eld og brann.
Du vert ett med det du ser, og det du føle
er at du og sol og hav og Jærens land
høyre samen i en solnedgang på Jæren
nermed havet, der som bølgjer slår mot strand.
Eg vil heim og gå en lange tur på Jæren
gå langs steingard, finna fram i mark og hei.
Der er ingen ting eg heller ville gjer enn
det å rusla slik på barndoms sti og vei,
øve lynghei, øve mark og mo og myra
og langs strendene med rullestein og sand.
Kjenna vinden, kjenna regnet, kjenna solå
høyra havet, der som bølgjer slår mot strand.
Eg vil heim te Jærs og høyra fuglar syngja,
fylgja lerkå på si flukt mot himlen blå.
Alt som plagar meg og alt som vil meg tyngja
det forsvinne når eg fuglane får sjå:
Der er erlå, der er vibå, der er spogjen –
ja, sjøl mågaskreg er verdt å høyra på !
Ja, med vind og sol og fuglasong på Jæren,
då vert livet noge godt å satsa på !
Tenkte bare jeg skulle ta med noen bilder fra mine opplevelser i mai. Det første er fra grilling i Øyren, meg og Mari sitter å gliser. Det neste er ved Homsegruvene. Eivind og Johan velter "afrika" ned i et av de store vannhullene som var der. Det siste er ved brusand, der Alf Ove, JJ (Johan) og Siri valser avgårde.
Nå er jeg så vilt klar for sommer og det varme været! Fikk en liten forsmak på det noen dager tiligere, men de forsvant like fort som de kom. Man får bare håpe på det beste framover. Nå hare jeg bare 2 tentamener som gjenstår, og så er det om jeg kommer opp i muntlig og skriftlig eksamen. Utenom det er det bare å lene seg bakover, slappe av og vente på sommerferien, for hvem liker vel ikke den? Det som da står på programmet er, jobbing, Skjærgårds, UL og være med å være leder for barn på misjonærkurset på Fjellhaug. Jeg kan ikke annet enn glede meg altså!
"For se, nå er vinteren slutt
regnet er over, det er borte.
Blomstene kommer til syne på marken;
sangens tid er kommet,
turtelduen kurrer i vårt land."
Høysangen 2, 11-12
