Turen gikk først til UL på Askøy i Bergen. Dit reiste jeg med Alf Ove, Ann Helen og Andrea. Vi overnattet på en campingplass som var 4,5 km borte fra selve UL forumet. Rett ved campen var det en fin badestrand. En kan si det slik at, selv om det så fint ut, så var vannet der så kaldt at føttene mine var det eneste som fikk badet i løpet av turen der. Vi Vigrestad folk som reiste sammen hadde satt teltene sammen slik at det dannet en liten "klan". Klanen som vi da hadde dannet, hadde både sine positive og negative sider.
Jeg kan ikke akurat si at det var positivt av noen sunnmøringer slo seg ned ca 40 cm fra mitt lille telt. Det å bli holdt våken av at naboteltet satte på radioen på en tysk kanal var til å krepere av, mn når en da blir trett nok, så kan en jo sovne fra det meste...
Møtene på UL var som forventet veldig bra, synes jeg. Ole Os er en fantastisk god taler. Han hadde en utrolig bra evne til å skildre ting, og snakke på en slik måte at det når en til hjertet. Jeg likte også misjonærinnvielsen. Det er så fint å se når folk sier seg villig til å dra ut for å misjonere. Siden jeg selv er oppvokst som misjonærbarn, kan jeg vel si at jeg synes det er ekstra gøy, og jeg ser ikke bort ifra at jeg selv kan komme til å havne på misjonsmarka. Jeg har vokst opp med mottoet "Verden for Kristus" og NLM siden jeg var liten, og etter hvert har også dette blitt en utrolig stor del av meg.
En av dagene reiste Ina, Jørn, en som jeg ikke husker navnet på, Ann Helen og meg til Bergen by. Det vi egentlig skulle på den Bergen turen, var å finne campingstoler. Vi gikk over alt der de muligens kunne ha, men uten hell. Selv om vi ikke fant stoler, tror jeg egentlig ikke at noen brydde seg noe særlig om det. Det endte opp med at Ann Helen og meg gikk rundt og handlet, mens de andre gikk litt rundt andre steder. Etter hvert kom også Ina og var med oss. Det viste seg at det var utrolig mye salg rundt om i byen, som klær ol. som resulterte i at det ble kjøpt en del. Utrolig gøy tur, selv om jeg ikke akurat kan si at Bergen er den fineste byen som finnes.
Kveldene på UL, gikk ut på å farte rundt på campingplassen. Det var så utrolig gøy å snakke med folk jeg ikke hadde truffet på lenge! Mange av dem er da selvfølgelig misjonærunger rundt om i landet:)Turen bar videre til Oslo på misjonærkurs etter UL. Da tok vi en ca. 7 timer lang tur med tog. Jeg reiste sammen med Maria og Magnus. Selv om det antagelig vis var mye fin natur der vi reiste, kan jeg vel inrømme det at jeg sov meg gjennom det meste.
Det var så gøy å hilse på misjonærene som hadde vært i Kenya og Tanzania, og som også hadde vært i de periodene vi var ute. Ungene jeg var med og fikk ansvar for å passe på, var en herlig jeng på 5 stk. fra 3-4 år. Det var så gøy å løpe rund med dem. De er utrolig smarte til å være så små!
Lederne som var med på misjonærkurset var en utrolig jeng. Tar nok en stund før jeg får anledning til å le like mye på en uke, som det jeg gjorde da. Vi hadde det utrolig gøy, og satt til langt på natt der vi enten bare satt i en gjeng og snakket og diskuterte alle mulige ting, eller spilte volleyball i gymsalen. Etter hvert som da kveldene gikk, kunne en rett og slett ikke finne en mer overtrøtt jeng en oss. Om morgenene ble det drukket mye kaffe for å holde seg våken, selv om jeg helt ærlig synes det er en av de dårligste varme drikkene i verden.
På dette misjonærkurset smakte jeg kebab for første gang, noe som var veldig godt.
Det er så utrolig gøy når en kan sitte hele natta å snakke med en jeng der alle er misjonærbarn. En slappet helt av og snakket om sine opplevelser fra misjonærlivet, der de andre lyttet og forsto akurat hva en mente, uten at en måtte bruke halve energien på å forklare. Jeg slappet helt av, uten å egentlig bry seg så mye om hva andre tenkte om meg.Nå er jeg da kommet hjem igjen. Nå har jeg da begynt å ta igjen de manglende timene med søvn. Neste sommer kan jeg garantere at jeg drar på UL i Haugesund og så videre til Misjonærkurset som hjelpeleder enda en gang. Inntil da, kommer jeg til å sveve på minnene fra den to ukers lange turen min...
